depot-depot vs kretsløp

Civilisation 2.0

Tor Nørretranders er en dansk akademiker og populærvitenskapelig forfatter, som for tiden er professor ved Handelshøyskolen i København. Han har sin utdannelse hovedsakelig fra det frie universitet i Roskilde, hvor han blant annet studerte vitenskapsteori og miljøplanlegging. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet om internettet (”stedet som ikke er” 1997) og om menneskers og dyrs adferd (”det generøse menneske. En naturhistorie om at umage giver mage.” 2002).

I boken ”Civilisation 2.0”, som ble utgitt på dansk i 2007, hevder Nørretranders at menneskesamfunnet er i ferd med å gjennomgå fundamentale forandringer som vil føre oss in i en ny epoke: ”sivilisation 2.0”. Begrepet viser til ”Web 2.0” som blir brukt om ”det nye internett” hvor brukerstyring, informasjonsutveksling og samhandling har blitt enormt viktig. Han mener at endringer i klima, folkevekst og synkende tilgang på ikke-fornybare ressurser tvinger fram en utvikling mot et kretsløpsbasert samfunn med dyptgripende endringer i menneskenes felleskapsfølelse og verdensbilde.

Overgangen fra jeger/samler- til jordbruks- samfunn medførte en stor endring i menneskenes forhold til naturen og til hverandre. Fra å være en del av jordas naturlige kretsløp, begynte vi å temme naturen, forme den til vår fordel og utvinne det som måtte være til nytte for oss. Vi baserte oss på depoter av energi og stoff. Det intensive jordbruket medførte en enorm befolkningseksplosjon som igjen medførte nye relasjoner, hierarkier og organisasjoner: Starten på sivilisasjonen slik vi kjenner den.

”Med agerbruget fulgte byer, slaver, pyramider, riger, konger, skriftsprog, regnekunst, monoteistiske religioner, hære, korndepoter, ulighet, infektionssygdomme og meget andet godt og skidt.”

Etter hvert som befolkningen har økt, og nye teknologier har blitt tatt i bruk, har menneskene drevet stadig hardere rovdrift av naturen. I boka ”Frem i tiden” (2001) beskriver Nørretranders hvordan menneskeheten har beveget sig fra dyp krise med lavpunkt i år 1961 til en nåtid preget av optimisme og tro på fremtiden. I ”Civilisation 2.0” definerer han året 2006 som vendepunktet, året verden våknet opp og selv politikere og kapitalister innså at vi må anstrenge oss for å ta mye bedre vare på miljøet. At det vil være nødvendig for menneskeheten og at det til og med kan være lønnsomt.

En anordning som har blitt utviklet av forskere for NASA med tanke på lange bemannede reiser i rommet illustrerer godt prinsippet om og det enorme potensialet i lukkede kretsløp. Anordningen er lavteknologisk, eller kanskje heller uteknologisk, og består av en tett glasskule fylt med vann, hvor tre ulike typer organismer lever reker, alger og bakterier. Det eneste som trengs utenifra for å opprettholde livet i kulen er energi i form av sollys. Energien tas opp av algene som sørger for mat til rekene som produserer avfall som spises av bakteriene som igjen blir spist av rekene som sammen med bakteriene produserer karbondioksyd til algene som produserer surstoff til rekene og bakteriene… Alt stoffet i dette systemet forblir i det lukkede kretsløpet inne i kulen, i en konstant omorganisering. Kulen, som blir kalt for en ”ecosphere”, representerer for Nørretranders det lukkede kretsløpet Jorden, som i likhet med kulen kun tar imot solenergi utenfra. I stedet for å utvinne energi (olje og gass) fra depoter og dermed tilføre noe til kretsløpet som har vært ute av systemet i millioner av år, og som dessuten er begrensede i omfang og derfor vil skape store problemer når vi etter hvert går tomme for dem, mener forfatteren at vi må ”spise solskin” og få all energien vår fra direkte eller indirekte sollys, som det finnes rikelig av.

Kulen illustrerer at ”den enes lort er den andens mad”. Det er et poeng som er veldig vesentlig i forhold til den avfallsproblematikken vi skal jobbe med, fordi vi nå, som de eneste organismer på jorden, produserer avfall som ingen levende vesener har glede av. Nørretranders mener vi må produsere produkter som kan nedbrytes og gjenbrukes, enten av oss selv eller andre organismer. ”Tanken er radikalt forskjellig fra årtiers miljødebat, fordi den er befriet for skyldfølelse og selvkontroll, og fordi den er fundamentalt optimistisk.” I stedet for å begrense vekst og forandring, mener forfatteren at vi ved hjelp av ny teknologi kan slippe å legge bånd på oss selv og opprettholde et stort forbruk av energi og stoff uten å ødelegge miljøet. Som om det ikke var nok optimisme, mener han at dette har potensial til å bli et kolossalt industrielt eventyr, for de som har mulighetene og viljen til å satse riktignok. ”Miljøproblemer er en drivkraft for teknologisk og social udvikling”, mener forfatteren. I stedet for å prøve å få mest miljø for pengene, skal vi undersøke hvordan vi kan få flest penger for miljøet.

Vi mennesker er ikke konstante, rent stofflig. I motsetning til døde ting strømmer atomene gjennom oss, det er organiseringen av stoffet som er konstant og som gjør oss til de vi er. Mennesker er ikke ”ting”, men heller en immateriell ”oppskrift”. Alt levende er del av en konstant strøm av stoff og energi og derfor er alt liv forbundet. Forfatteren mener at i den nye sivilisasjonen vil nye verdensbilder og menneskesyn ta over for de gamle. Depoter, produkter, objekter, kontroll, og hovedkvarterer har preget den gamle sivilisasjonen. Strømmer, prosesser, relasjoner, natur/kaos, og linker vil prege den nye.

Nørretranders bok er inspirerende for oss fordi den på en overbevisende måte argumenterer for behovet for endring, og mulighetene en slik forandring kan gi. Forfatteren mener at forandringen allerede er i gang, skjer “innenfra” og krever i utgangspunktet ikke en total omveltning av det politiske og økonomiske systemet.
Vår ambisjon er at vårt prosjekt kan passe inn i en slik forandring som Nørretranders skisserer.

kretsløpsurbanisme

Denne teksten oppsummerer hva diplomoppgaven vår handler om.

facade sunshading studies

digital models

above: digital model with a planar overall geometry and straight edges.

below: digital model with a overall hypar geometry and fixed points along the edges

perforated membrane

The top gradient image was used to make a pixelated image which in turn informed the cutting-pattern for the membrane patch. The size of the x-cuts  follow the darkness of the corresponding grid square on the pixelated image. The darkest areas have x-cuts which fill the whole grid square. The corners of the x-cut-flaps are pushed away from the membrane by a strut which increase in lenght as the cuts get bigger. Like in the previous model it is introduced an extra cut along the grid lines between two black grid-squares.

the x-cut with integrated strut

once again…

fading

Membrane systems are in many aspects already characterized by gradual change. This model uses the concept of fading in its basic structure, making this quality act on another level. The systems ability to transform (gradually or suddenly) makes it flexible and potentially able to perform according to different needs throughout the system.

The basic idea is a continuous membrane with small holes that transforms gradually to a system of individual small patches in space.